Thomas Hagewick Thomas Hagewick

Fyrer du for kråkene?

‘Energieffektivisering’ har gradvis blitt et mer vanlig begrep i dagligtalen. En har de siste årene sett en markant økning i ønske om å bruke mindre strøm, noe som blant annet har en sammenheng med det grønne skiftet.

Men fra høsten 2021 har vi i Norge opplevd en interesse innen feltet som jeg ikke før har sett. Det er en naturlig konsekvens av at strømprisene har steget kraftig her til lands, i forhold til hva som har vært vanlig. Og mange frykter at dette er den nye normalen, siden vi i Norge historisk sett har hatt lavere strømpris enn resten av Europa.

Det er gode, enkle grep som kan brukes for å minske noe av forbruket. Eksempelvis montere varmepumpe, bruke tidsintervall på ovner og utelys, fyre med ved osv. Dette har mange skrevet mye bra om.

Men det store sluket i private husholdninger er selve bygningen i eldre hus, da mange av dagens boliger ble bygget mellom 1960 og 1990! Faktisk er 1,75 millioner av norske boliger bygget før 1990. Det er 67% av boligmassen vår. Yttervegger er ofte isolert med maks 10 cm isolasjon, av datidens kvalitet. Frem til tidlig 80-tall var dette standard. Mens utilstrekkelig vindsperre på veggflater og rundt vinduer/dører slipper ut ekstra mye varme. Mange har vel kjent trekk i nakken når de sitter for nært stuevinduet en høstkveld? I nye boliger isoleres det 25 cm god kvalitet mineralull, og trekk gjennom vindsperre og rundt vinduer er helt uakseptabelt. Tak og gulv er også over dobbelt så mye isolert i nye boliger som de fra denne tiden. 3-lags vinduer er nå standard i nye boliger, med U-verdi på 0,8. Dagens 2-lags er U1,2 som også er en vesentlig forbedring fra f.eks 70-tallets 2-lags vinduer med U2,8. Oppvarming står for gjennomsnittlig 57% av energibruken i boliger. Ved dårlig isolering øker jo dette. Det medfører en enorm forskjell i strømforbruk på nyere og eldre hjem!

Et eksempel er en over 100 år gammel, stor enebolig, der vi la på vindsperre og noe etterisolering i yttervegg. Forbruk ble halvert fra 40 000 til 20 000 kWh/år.

Her på Vestlandet er en god vindsperre ekstra utslagsgivende, da vi har mange flere vindfulle dager enn dager med minusgrader!

Dette viser at ikke få boligeiere har en unødvendig stor strømutgift i sitt budsjett. De “fyrer for kråkene” som en sier. Man kan selvsagt spare litt her og der ved å være bevisst på forbruk, det er alltid smart. Men den virkelige store energityven ligger i boligens ytre.

Dette er jo et økonomisk spørsmål, da det koster litt å etterisolere huset. Om man gjør det planmessig og korrekt, kan det i noen tilfeller utløse støtte fra Enova. Boligen vil også øke i salgsverdi, da eldre boliger ofte er i energiklasse F eller G, og dette fint kommer opp i C eller D etter en enkel oppgradering. Det gjøres gjerne kombinert med å skifte ytterkledning, som også er med på å gi boligen et solid løft.

Vi kan tilby rådgivning som Enova Energirådgiver. Da lager vi en energirapport med eksisterende og mulig ny energiklasse på boligen. Og er behjelpelig med hvilke tiltak som evt kan utløse økonomisk støtte fra Enova.

Thomas Hagewick

Read More